Husmorrolle

Jeg har lenge ønsket å være husmor. Stelle hjemme, bake og slappe av med ungene når de kommer hjem. Trene midt på dagen så det er unnagjort før middag. Nå er jeg blitt husmor, på deltid. Det er ikke lett å kombinere. Det er så mange ting som er forlokkende å hive seg med på, så huset får stå i fred for vaskekluter og støvkoster, kleshaugen får vokse seg stor før det skjer noe der. Jeg har innført husvask en gang i uken for alle sammen, men det blir liksom ikke gjort, og her forleden sa min kjære mann at han syntes det var på tide at huset bar preg av en flittig husmor. Jeg kunne jo blitt forbanna på han, men egentlig var jeg enig. Han drar på jobb to uker av gangen og jobber natt og dag i vinterland, og jeg går her i solen og suller. Så i dag tok jeg meg sammen og vasket ned hele kjøkkenet. I tre timer holdt jeg på, men det var en god treningsøkt så i morgen er det stue og lilledoen som skal få gjennomgå. Husmor rollen er egentlig helt ok. Når mannen kommer hjem neste gang, skal jeg stå klar med forkle og støvkost og huset skal skinne.

12 September 2014 at 17:11 - Comments

Vetles rolige kort

11 September 2014 at 14:45 - Comments

Ut på tur, alltid blid

Det ligger til oss nordmenn å være glad i å gå på tur. Vi går søndagsturer og andre turer utenom søndager. Dette er noe vi er flasket opp med. Som barn blir vi dradd med uansett vær og føreforhold og om unger skriker, og foreldre krangler har ingen betydning, ut skal vi. Nå har vi tatt et steg tilbake og sett litt på dette her. Vi er også den familien som drar ungene ut på tur i fjellet hver helg for det er så sundt med frisk luft og mosjon, og ungene sutrer og klager, og vi kjefter og maser, og turen er lite hyggelig. Vi ser jo det at ungene er ute hver dag. De sykler, løper, går, leker hver dag, ute, så hva er poenget? Nå har vi droppet tvangsturene i helgen. Nå får ungene velge så lenge det er noe som er fysisk og ute, så går mannen og jeg på tur ellers i hverdagen uten unger. Det gjør at familielivet atter er i vater og alle er fornøyde. I stedet for tur stikker vi i parken og klatrer, eller spiller ballspill, eller vi stikker på stranden. Da blir det ut på tur, alltid blid allikevel.

10 September 2014 at 18:11 - Comments

Må ha det, bare må ha det til jul

Min bestemor sa bestandig at hun synes det var noe tull det de sa, de som mente at julen ikke kunne bli noe av, om de ikke fikk den maten de alltid hadde spist til jul, eller gjorde de samme tingene år etter år. Hun var opptatt bare av å få mat i det hele tatt som hun sa. Under og etter krigen kunne man ikke være kresen og jul ble det uansett hva du spiste, mente hun. Vi har hatt det litt sånn når jeg vokste opp. Det var vi barna som fikk bestemme maten og en gang var det biff, senere laks, vi har til og med spist Grandiosa til julemat. Det eneste som jeg MÅ ha til jul er julefilmene. Jeg elsker «Tre nøtter til Askepott» og blir skikkelig grinete om jeg ikke får sett den. Jeg får ikke julestemning uten (sorry, Bestemor). Andre julefilmer jeg ønsker å se i løpet av julen er «How the Grinch stole Christmas» av Dr. Seuss, «A Christmas Carol» med Jim Carry, og «Polarekspressen» med Tom Hanks. Dette er filmer som virkelig gjør jula. Tegnefilmer med Donald og vennene hans bringer frem gode barndomsminner fra tidligere jul. Men om vi feirer jul den 24. desember eller en annen dato i desember, det gjør meg ingen ting. Sånn har det blitt med turnus arbeid, dessuten finnes: http://www.casino-norway.org.

22 August 2014 at 14:13 - Comments

Rannveigs storslagne bild

7 July 2014 at 13:15 - Comments

Dagen derpå

Dagen derpå er noe skikkelig herk. Det vet vel de fleste. I går hadde vi en kjempe hyggelig aften med et vennepar på deres hytte. Det var grillmat, øl og god vin. Det er lenge siden vi har hatt muligheten til å slå ut håret alle fire samtidig, siden det alltid har vært en som skal på jobb eller har vakt eller en må kjøre, denne gangen ble vi bare der. De hadde masse ekstra soverom, og ungene kunne sove i annekset. Ungene koste seg i badestampen og kunne se norsk TV, så de var fornøyde. Vi kunne sitte ute på verandaen under varmeelementer og kose oss og skravle til langt på natt. Det kjipe er dagen etter. Kroppen er så i ulage. Det er ingen ting som fungerer som det skal. Hodet er ikke der, men noen ganger kan det være like greit, halsbrann, dårlig ånde og smak i munnen, armer og bein følger ikke etter. Skulle spise frokost, men det smaker ikke med sunn mat. Kjøpte junkfood, det eneste som funker og en diger godtepose, en god film på tv, og en dyne i sofaen og bare bli der resten av dagen, mens vi googler på Betsson, i vår egen stue. Vekk fra venner som skravler og unger som maser. Total gjenoppbygging.

4 July 2014 at 15:51 - Comments

Den beste MU-spissen

Det er ikke langt fra umulig å skulle velge bare to navn som spisser for Manchester United. Jeg har så mange gode minner, så mange spillere jeg beundrer og ikke vil utelate. Hvem kan vel plukke kun to fra en gruppe med navn som Wayne Rooney, Ole Gunnar Solskjær, Ruud van Nistelrooy, Norman Whiteside, Mark Hughes, og Dwight Yorke? Det er vanskelig, ingen tvil om det, men allikevel er det ett navn som er selvskrevet. Et navn som skinner milevis over alle andre. Et navn som skrives først, alltid, når jeg skal notere mitt United lag gjennom tidene. Han kom til klubben i november 1993. Da hadde ikke United vunnet serien siden 1967. Klubben hadde aldri vunnet the double. I 1997 hadde han lagt opp. Da hadde United kapret seriegullet 4 ganger, og vunnet the double i 1994 og 1996. Sistnevnte sesong vant vi FA Cupfinalen mot Liverpool 1-0 etter at han scoret vinnermålet. Det eneste året vi ikke vant serien med han på laget, var han suspendert halve sesongen. Navnet? Eric Cantona, selvsagt, The King.

25 June 2014 at 10:22 - Comments